Henry var en jaktkatt og hva som var igjen av bytte, hva det så enn var, la han igjen på trappen til naboen som begynte å bli lei Henry. Hver dag måtte hun rydde opp etter han.  En dag kom datteren til nabodamen med en nydelig liten kattunge som ble kalt Sommer.  Datteren visste nemlig at moren var veldig glad i dyr til tross for at hun stadig klaget over Henry's oppførsel og hans rovdyrinstinkt som ofte kom til overflaten. Det ble stor stas med kattungen som også kom godt overens med Henry.  De ble gode venner og tilbrakte mye tid sammen.  Henry's oppførsel syntes å forbedre seg og antall ofre ble redusert. 

Sommer, hvor der du?  Nabodamen gikk rundt og lette etter kattungen som plutselig var forsvunnet.

Nesten en uke gikk og nabodamen var fortvilet.

Et gledelig rop! Sommer, hvor jeg har savnet deg.

En liten kattunge lå på trappen hennes.  Kattungen var i live, men veldig sliten.  Henry hadde funnet henne.  Han kom med kattungen i munnen og la henne ned på trappen til nabodamen.

Fra den dagen var Henry og nabodamen de beste av venner.  Sommer er nå en voksen hunnkatt og man kan kanskje si at hun og Henry har blitt mer enn bare venner!!