Min Verden
På en deilig dag i august ønsker jeg å være blandt venner på en restaurant med en parasoll helst sosialt på en stol rundt bordet. Jeg gjør meg synlig, hopper opp bedre utsikt fra parasollens topp, glede, gyldne solgløtt, skjelmske smil. Jeg er kveldes midtpunkt folk beundrer min gyldne pels som skinner som sola i måneskinn som siger langsomt frem. Hva er det som gjør meg så glad? Er det makrellstimens sølvgrå prakt en skummende drønning på havets reise i virvlende gledens dans eller natten som langsomt siger inn som solen på vei mot stillhet og ro i mørket ser jeg alt som skjer. Mine øyne åpnes for en ny verden den som du ikke ser.
Ellen Howley februar 2018
|